Surtningssue

13. juli opprant dagen for årets store fjellekspedisjon. I år skulle mange være med, vi endte opp med en flokk som bestod av to jenter på 8 og 10 år, tre tenåringsgutter, tre voksne og bestemor på over 60, samt to hunder. Planen i år var båten til Memurubu og første overnatting der (i telt selvfølgelig). Vi kom frem og fikk organisert oss bra. Etter middag ble det en liten kveldstur opp i Memurutunga før det var leggetid.

Vi våknet dagen etter i helt greit vær. Etter frokost og matpakkesmøring inne på Memurubu, pakket vi ned teltleiren og gjorde oss klare for anmarsj. Målet for dagen var å finne en teltplass i nærheten av Hesttjønne. Vi fant en fin teltplass to vann høyere opp i Hestdalen enn Hesttjønne. (Forresten så er det en øy i Hesttjønne, og jaggu lå det ikke rester av en 10 fots plastjolle i steinene rundt Hesttjønne!).
Etter middag tok vi en kveldstur opp på en høyde i nærheten og fikk ganske fin utsikt over Gjendealpene med Knutsholstind som den ruvende topp den er.

15. juli skulle være den store toppdagen. Alle våknet tidlig, været var enn så lenge ganske greit, men vi så at det var lavt skydekke i områdene rundt. Etter en frokost (Real Turmat frokostpakke, som overhode ikke var noe god!), pakket vi ned teltleieren, (som ble stående igjen, men noen hadde med en liten topptursekk med nødproviant og ekstra klær). Så startet oppstigningen. Vi gikk videre inn i Hestdalen og kom oss opp på hovedstien opp rett før den bratteste stigningen begynte. Herfra var det bare å tråkke meter for meter oppover; barn i alle aldre ble lokket med sjokoladepauser og sakte men sikkert nærmet vi oss målet. Og plutselig dukket nødbua på 2200 meter opp. Alle var glade da, siden vi visste at toppen ikke var langt unna. Derimot var det begynt å komme noen drypp og skydekket lå lavt, så vi innså at det ikke kom til å bli noen panoramautsikt på toppen. Etter en liten pause i nødbua var det like greit å komme seg opp til toppen. Etter en kort spasertur i våt snø var vi på toppen, utsikten nord-østover var det så som så med, men vi fikk i hvert fall tatt noen toppbilder og kunne skimte bratte stup mellom skyene. Heldigvis hadde vi hele tiden relativt klar utsikt mot Gjendealpene. Noen reinsdyr og et følge som gikk over Memurubreen gav opphav til en dypsindig diskusjon om hva som var rein og hva som var taufølge, evt store steiner (kan store steiner flytte på seg, kan reinsdyr gå i en snorrett formasjon?).

Så var det bare å vende nesen nedover igjen. På nedturen skulle vi skille lag, slik at jentene gikk rett ned i Memurudalen og guttene gikk tilbake i Hestdalen for å plukke opp telt og annet leirutstyr. Nedturen gikk greit, bortsett fra at det begynte å øsregne, men plutselig kom det et skikkelig tordenbrak, noe som medførte at vi måtte vi se oss om etter steder vi kunne legge oss ned hvis det skulle bli skikkelig tordenvær. Heldigvis ble det ble med det ene tordenskrallet, men da vi kom tilbake til Memurubu fikk vi høre at det hadde slått ut mobilmasten i området, så det ikke var dekning noen steder i nærheten. Vel tilbake på Memurubu så var det å få opp teltene igjen, ta seg en dusj og få i seg middag.

Alle var enige om at det hadde vært en flott tur, selv om været ikke var det beste (men heller ikke det verste). Så da er det bare å planlegge neste års storekspedisjon.

Bilder fra turen

Dette var min 10. 2k-topp, Pernille sin 9. og Herbert sin 7.